RING ELLER BESØK OSS

Flex Reklame AS

Nedre Nøttveit 58
5238 Rådal

+47 55 11 97 00
flex@flex.no

Åpningstider:
Mandag til fredag fra 08.00-16.00

 

Org.nr. 883 782 852

58 Nedre Nøttveit
Bergen, Hordaland, 5238
Norway

+47 55 11 97 00

Blogg Cover CPT 14.06.16.jpg

Sykkelblogg

Flex-damene sykler lekende mot Sykkel-VM i Bergen 2017. Bli med oss mot målet. Latter og moro er vårt motto. 

Vil du også bli litt sprekere?

Duett rundt Kalandsvatnet

Sanna Lutsoja

Fotoreportasje av Inger Margrethe og Sanna
Tur: Kalandsvatnet - 3 mil
Været: 16 grader / 3 minutter med lett regn, ellers fint
Tid: 1 time og 35 minutter

En vanlig dag blir en strålende dag når man er ute og trener. 

Etter en kjapp drikkepause er vi klar til å sykle videre i full fart. 

Blåbær

Ny uke, nye muligheter!

Sanna Lutsoja

Leni´s sykkelreportasje direkte fra Albir, Spania - tur #2.

Så var det nok en ny uke og tid for sykkeltur. Denne uken ble det hoppet rett i det med sykkeltur mandags morgen kl 06:15. Gradestokken viste hele 26,5 grader og heldigvis var det mye vind, uansett så er det en bra temperatur før solen har vist seg.

Denne mandags morgenen holdt solen seg like godt bak en sky, og jeg kan ikke si at jeg var lei meg for det. Turen var planlagt å gå fra Alfaz til Altea-Albir-Alfaz på "Appelsinveien" gjennom El Planet. Det er et stille og rolig område å sykle gjennom, med en grei vei. Men det er langt fra flatt, generelt sett så er det ikke flatt her i det hele tatt. Så det mangler ikke på bakketrening i hvert fall.

På veien syklet jeg forbi et bakeri som hadde dørene åpne, der produksjonen gikk for full musikk og karene sang så flott. Jeg skulle stoppet og tatt bilde, men hva hadde de ikke trodd om meg da! 

Ikke lenge etter var jeg kommet til Altea, litt ovenfor N-332 og nedenfor kirkeplassen inni smitt og smau. Det er en herlig opplevelse å sykle gjennom disse gamle gatene mens byen våkner til live. 

I det jeg svingte ned til stranden stod solen opp, og det var en fantastisk opplevelse.
Jeg var langt fra alene der nede på strandpromenaden. Det var andre syklister, mange jobbende og ikke minst en hund og fem som fikk seg en herlig luftetur før det ble enda varmere i været. Flott sykkelsti har de også, her er det kosting og spyling hver morgen, så om en ikke passer seg kan du fort få deg en liten dusj fra karene som jobber der. Det er best å smile pent når en sykler forbi dem, helst vinke litt også, da blir de fornøyde.

Det tok ikke lang tid før jeg var i Albir og jeg synes dette var litt i det korteste laget. Det var varmt, temperaturen hadde steget til 28 grader men vinden gjorde godt. Så da ble det å tråkke seg oppover bakkene til Serra Gelada og ta turen ut til fyret- El Faro. Det er en flott turvei som er veldig populær både for syklende, gående og joggende. Men den er heller ikke uten bakker,  så her blir det bakketrening deluxe. Oppover begynner jeg å få litt kontroll, men jeg er jo ikke den som liker at det går så fort nedover heller, så jeg sliter litt der. Men det går sakte fremover på hver tur.

Når jeg så var kommet meg vel hjem igjen var 20km tur i nydelig terreng og temperatur vel gjennomført. Jeg tenkte som så at den fikk jeg ta til neste uke også. Men det gjorde så godt at jeg jammen meg hev meg på sykkelen igjen på tirsdagen også, som er sykkeldagen vår hjemme. Da var planen samme rute bortsett fra turen ut til fyret. Istedenfor ble sykkelen parkert ved fjellet og jeg tok turen opp til masten med mine flotte turvenner her nede. Jeg må si det kjentes en smule i beina at det hadde blitt trødd opp noen bakker før jeg så skulle gå opp et fjell, men gikk det også.

For å rekke å møte dem til avtalt tid måtte jeg ut kl. 06:00, så det var skumring da jeg satte avgårde i dag. Heldigvis, ja for dem som synes det er kaldt hjemme så blir det nesten for galt å si det, men heldigvis var temperaturen noe lavere enn i går, "bare" 22 grader. Men i motsetning til dagen før så hadde vinden tatt seg en liten ferie, så det kjentes allikevel like varmt ut. 

Verden ser egentlig litt annerledes ut sykkelsetet.

En ser mer enn når en kjører bil. Og så kommer en litt høyere opp enn når en spaserer. Kanskje en tenker mer på å registrere hva som er rundt seg på den måten, jeg gjør i hvert fall det. Lukter en før ikke hadde lagt merke til sniker seg plutselig under nesen din, gode blomsterlukter, saltvannet som lukter sommer når en suser forbi stranden og hører bølgene slå innover steinene.

Nå skal uken nytes videre, om det blir med eller uten sykkel vet jeg ikke enda. Det vil tiden vise!

Hyttetur med sykkeltur

Sanna Lutsoja

Lenis sykkelreportasje direkte fra Albir, Spania.

Ferietid og hyttetur er ikke unnskyldning nok til å skippe ukens sykkeltur. Jeg har skjønt det - damene som er på jobb har hatt sin tur denne uken så da måtte jeg også få den på plass.

Men med hytte i varmere strøk er ikke problematikken sol eller ikke sol. Her går det mer på når det er kaldt nok til å sykle. Unnskyldning som at en ikke har sykkel osv. kunne jeg ikke ta, har nemlig opptil flere stykker i garasjen.

Vel, i går ble planen lagt, jeg skulle sykle opp til parkeringen ved Mastefjellet som vi kaller det her nede, Albirs svar på Ulriken. Serra Gelada, iskremfjellet. Siden jeg går tur der de fleste morgener ble det naturlig å putte inn syklingen der også.

Men da jeg kom ut i garasjen hadde sykkelen nesten flate dekk! Og jeg som ikke har pumpet et sykkeldekk på over 30 år. Ja ja, det var vel bare å pumpe i vei da - så tenkt så gjort. Men neida, på dagens nymotens sykler var det ikke så enkelt. Men å ringe etter hjelp skulle jeg i hvert fall ikke, så da ble det å lese seg opp på problemet på nettet. Og ut i fra søketreff er jeg langt i fra den eneste som har stått fast på "hvordan" en pumper luft i dekket. Og godt var det, en følte seg fort et hakk mindre dum. Og med ny lærdom om forskjellige ventiler gikk det mye bedre og vips så var sykkelen klar.

Kl. 06:15 var det bare å sette seg på sykkelen. Temperaturen viste 23 grader og solen hadde enda ikke stått opp.

Ikke var det så mange andre ute heller, så jeg fikk veien for meg selv igjennom Albir og opp bakkene mot mål. Bakker jeg i romjulen måtte gi tapt midtveis gikk nå unna, om ikke i full fart så kom jeg meg opp, med glans! Det gjør godt på selvtilliten når en vinner en bakke og to. Sykkelen ble parkert og trimturen til topps ble gjort unna til fots i soloppgangen.

Vel nede igjen var det å sette seg på sykkelen og begi seg på hjemveien. Det var ikke dumt å kombinere disse to aktivitetene, så det blir nok gjort flere ganger.

Neste sykkeltur er under planlegging, det spørs om ikke den må gå til Altea med sykling på strandpromenaden.

Følg med i neste brev fra hytten i Alfaz!

Etter regn kommer sol - hver tirsdag

Sanna Lutsoja

Det er ganske lenge siden det har bøttet så kraftig ned i Bergen som det gjorde i går. Vi holdt nesten på å miste håpet for at vi skulle få en tørr og fin sykkeltur, hadde det ikke vært for at yr.no lovet sol og varmegrader fra kl 16:00. Og da det led mot slutten av arbeidsdagen kom jammen solen frem akkurat i tide til at Flex-damene skulle begynne å sykle. 11 ganger på rad har vi hatt sol på sykkelturene våre nå, så det spørs om vi kanskje bør begynne å sykle flere ganger i uken, slik at vi kan tiltrekke fint vær til alle sammen.

Mandagen, dagen før turen vår, var også ganske spennende. Vi hadde nemlig besøk av Bergens Tidende der vi hadde en liten photoshoot for Bergen2017 Merchandise.

Vi er nemlig bare et steg fra å lansere den offisielle nettbutikken til Bergen2017.
Alle t-skjorter og vindjakker er ferdig trykket og pakket. Headwear og penner er også på plass. 

Alle våre bloggvenner kan allerede nå begynne å kjøpe de offisielle VM-produktene her hos oss, før vi lanserer nettbutikken i slutten av uken.

Tilbake til sykkelturen vår. 
Denne tirsdagen var det bare to av oss, Sanna og Hege, som syklet. Vi må jo holde sykkeltradisjonen/sykkelvanen vår i live til tross for ferieavviklinger.

Monica og Leni nyter solen på sine ferieturer i Spania, og Inger Margrethe hadde en annen forpliktelse denne tirsdagen. Leni har forresten lovet å sykle i Spania også, så vi får kanskje se noen selfie-bevis av dette løftet etterhvert. 

Det er jo alltid kjekt å sykle i større grupper, men det er også en viss fordel hvis det bare er to av oss. Da er det ikke like mange å ta hensyn til, så vi tenkte at det ville være gøy å prøve å slå den forrige rekorden vår rundt Nordåsvannet. Hege slo på Polar A360 klokken sin, Sanna slo på Strava-appen sin og rittet kunne starte.  Vi klarte hele turen fra og tilbake til Flex på 1 time og 23 minutter (sammen med 2 korter pauser), så vi slo rekorden vår og var veldig fornøyde med det! 
 
Neste uke blir det tre av Flex-damene som sykler avgårde, og vi håper veldig gjerne at du som leser bloggen vår vil være med oss neste gang. Det er bare å gi en lyd på mail til hege@flex.no eller sanna@flex.no, eller du kan rett og slett bare stille opp utenfor lokalene våre. 

Alle er velkomne og vi lover god stemning og godt humør! 

Vi sees neste tirsdag, 5.juli, klokken 16:00 på Nedre Nøttveit 58, Rådal :)

Kampen mot oppoverbakkene!

Hege Espeland Lygre

Wooooooooooooow…………!!!

Tusen takk til Endre Sundfør Sivertsen fra Nokas, som denne tirsdagen tok damene med på en flott tur ut i det blå.

Ikke nok med at vi fikk komme til sjøen, men her var det også et par utfordringer å komme forbi på veien. Og utfordringer, det er gode greier, alle damene er enige i det. Vi trenger det å komme oss ut av komfortsonen av og til.

Og på denne turen ble vi virkelig utfordret! 
Oppoverbakker har vi vel formidlet at vi ikke er helt gode på… enda. Og en av oss er søren meg ikke god på nedoverbakker heller.

Mon tro om Endre hadde fått dette med seg, for tror dere ikke han hadde lest bloggen nøye før oppmøte. Slik at han visste hva som ventet ham. Men om vi sto til forventningene, vel, det vites ikke.

At det tidlig i vår var nevnt noe om sykling i Flanderen, det hadde karen fått med seg, noe ikke en gang alle damene hadde! For de damene som har vært innom den diskusjonen, de har liksom fortrengt den saken der en smule.

Uansett, skal du sykle løypen i Flanderen så må det trenes, det fikk vi klar beskjed om. Og syklene våre trengte en kraftig oppdatering, vi kunne i hvert fall ikke stille opp med de vi hadde! Dette har Endre full peiling på, for han skal nemlig sykle Flanderen selv! 

Så her må damene legge en plan for vinteren, men det fikser vi!
Og om noen vil være med oss på dette så er det bare å gi en lyd. Vi har plass til mange vi!

Men tilbake til den flotte blåturen vår.

Damene stilte som alltid opp foran Nedre Nøttveit 58, klare som bare det. Smilene var vel på plass, og jammen meg så kom solen frem denne tirsdagen også. Det er noe magisk med dette, de første av oss begynte å sykle i april, og på hver eneste sykkeltur siden har vi hatt sol. En kan jo bli bortskjemt av mindre.

Endre er jo en kar som sykler så å si hver eneste dag, så her måtte damene stramme seg litt opp. For denne karen likte litt fart, og en oppoverbakke og to, det var ikke å forakte.

Og her også ble damene utfordret gitt. For tror dere ikke at Endre sa at det bare var "et par oppoverbakker" på veien. Jammen sa vi et par… her ble den ene bakken etter den andre forsert, andpustne som vi ble måtte vi spørre om han kunne telle. Men når det er oppoverbakker pleier det også å være nedoverbakker, og noen av oss syntes de svingete nedoverbakkene var helt supre, så de suste avgårde i full fart med gledeshyl. 

Latteren satt løst som alltid, og når du har kommet deg opp på toppen så er det jo bare herlig. Vi øyner håp om at det en gang er helt ok å sykle opp de bratte bakkene. Men det trengs mer trening, det er vi vel skjønt enige om.

Så var det hvor turen gikk da. Det ble en nydelig tur til kaien på Hjellestad, over Stend og Grimseid. Her ble det tid til lærdom og kloke ord fra Endre, og jammen meg spantet han ikke is på alle oss damene. For en gentleman! Vi bøyer oss i støvet for den flotte karen vi hadde fått som veiviser og læremester i dag.

Etter at isen var spist opp, gikk turen hjem igjen via Birkelandskrysset og ned til Fana Stadion. 

Når vi så var vel tilbake lurte Endre litt på om vi syntes det hadde vært en tung tur. Vel, damene måtte jo innrømme at de hadde pustet og pest bra opp bakkene……….iallefall noen av oss. Men alt i alt, det var en kjempe tur som vi nok tar igjen.

Og oppoverbakker………….de er vi ikke så redde for lengre! 

Nå begynner sommerferieavviklingen her hos oss. Noen skal innta hytter og andre skal innta strender. Men damene som er på jobb fortsetter med syklingen, hver uke, hele sommeren igjennom.

Så er du hjemme i sommer og vil slå følge med oss så blir vi veldig glade. Det er alltid kjekt med selskap.

Og damene som flakser rundt på ferie og sånt……….de har forpliktet seg til sykling de også. Så her drar vi lasset i sammen.

GOD SOMMER!

Jentetråkken 2016!

Hege Espeland Lygre

KLAR FERDIG………SYKL!

Da var dagen kommet, søndagen med Jentetråkken 2016.

3 av Flex-damene pluss Flex-jenten vår var mer eller mindre klar for en økt rundt Nordåsvannet. Syklene ble stappet inn i og bak på bilene slik at vi fikk alle med oss. For vi må vel innrømme at å sykle hjemmefra og til start ble i overkant mye en søndags formiddag. 

Så det ble den litt feige metoden…….vi kjørte bil til og fra. Av og til må det få være lov.

Det ble stilt til start i god tid før avgang. Startnumrene til syklene skulle hentes og vi hadde med oss røde t-skjorter som skulle deles ut til alle samarbeidspartnerne til Bergen 2017 som skulle være med i dag. Vi takker vår leverandør, New Wave, for medsponsing av de flotte t-skjortene.

Alle damene og jentene var veldig fornøyde, og godt synlige var vi også for det var ikke få av oss som stod klare i rødt.

Foto: Tom Guldbrandsen / Private bilder

Etter uker med nydelig temperatur var det en smule kjølig ute denne søndagen, og siden de flotte t-skjortene skulle vises var det av med klær og hjelmer for å få t-skjortene utenpå vindjakkene. Solen var fremme, men det var også en skikkelig sur vind. Vi får tenke på at i motvind blir det enda bedre trening ut av syklingen.

Turen gikk i full fart på sykkelveien mot Hop. Da vi kom til Hjortevegen var vi blitt såpass varme at her måtte vi faktisk kaste vindjakkene. 

Det fortsatte i godt tempo opp Fana/Flyplassvegen, og vips var en kommet over Straume og siste stykke langs vannet gjenstod. Et par av oss syklet godt i tet og et par av oss ble liggende litt mer bakpå. Men hva gjør det, det er sykkelgleden som betyr noe, ikke alltid å komme først.

Og vi kom alle i mål. Der ventet det en smilende velkomstkomité som vaiet med flaggene og heiet oss inn i mål, fine t-skjorter med Jentetråkken på brystet og nystekte vafler, gode kaker, frukt og drikke.

En photoshoot med de flotte damene i rødt måtte vi jo også få på plass, før vi stuet syklene på plass igjen inni og bak på bilene. Og vi må vel få si at vi var godt fornøyde med innsatsen vår på en søndags formiddag.

Nå grugleder vi oss (vi har jo sett værmeldingen) til tirsdag 21.06 kl. 16.00, når Endre Sundfør Sivertsen kommer og skal vise oss vei.. Hvor? Det vet vi ikke enda, så vi er veldig spente!

Veiviser rundt Nordåsvannet!

Hege Espeland Lygre

Jammen meg fikk ikke Flex-damene seg en veiviser til turen rundt Nordåsvannet.

Presis kl. 16.00 stilte flotte Siv Kruger Claussen seg opp utenfor Nedre Nøttveit 58, klar for tur med damene. Det var kun Inger Margrethe som kjente denne flotte damen som hadde sagt seg villig til å sykle med oss i dag. Ikke visste vi at det var en proff hobbysyklist vi fikk som guide. 

Her var det bare å stille seg opp på rekke og høre etter på hva hun hadde å lære oss. Vi hadde også med oss vårt yngste medlem av gruppen, flotte Malene på 11.5 år, så i dag var vi faktisk 7 stykker på tur. 

Leksjon 1 - Om vi kunne sykle på rekke? Jooo, vi kan jo det i utgangspunktet...  men det er ikke alltid like lett!

Det er nemlig slik, at når flere sykler sammen så er det veldig viktig å holde seg til høyre og på rekke. Om sykkelveien er bred og det er lite folk eller syklister ute samtidig, da kan en ligge to og to. Men møter en noen eller er til hinder for andre, da var det klar tale om at da måtte vi straks inn på rekke.

Leksjon 2 - Om vi kunne noen signaltegn? Hmmm... damene så på hverandre og konstaterte at vi kunne vel ikke så veldig mange av dem.

Når flere sykler sammen så er det viktig at det gis tegn bakover i rekken dersom det skulle dukke opp hinder, andre syklister/gående, biler, stopping osv.

Spesielt stopp er veldig viktig, ellers kan det fort gå galt om den som ligger først stopper uten å signalisere det bakover i rekken. Og noen kollisjon vil vi jo ikke ha, så her er det bare å få balansen på plass sånn at vi greier å løfte en hånd fra styret og får gitt signaler, uten å ende i en grøft eller hekk.

Etter en liten introduksjon der Siv viste oss de forskjellige tegnene, var det bare å komme seg på syklene og sette i gang, for nå skulle vi få testet ut all den nye lærdommen. Og ikke minst var det tid for å teste hvordan sykkelturen føltes i skikkelig sykkeltøy! Diadora har jo vært så snill og sponse alle Flex-damene og jenten vår med sykkelbukse, trøye og vindjakke.

Også i dag var vi så heldige at solen strålte ned på oss når syklene skal frem. Så vi lot vindjakkene ligge, og trøyene og buksene ble testet ut.

Og vi må si det, vi følte oss skikkelig proffe der vi suste av gårde som perler på en snor. Helt til høyre etter Siv det bar.

Det føltes absolutt godt på selvtilliten at vi hadde fått en så flott bekledning på plass. Så vi rykker stadig fremover i utviklingen her.

Flex Sykkelteam

Turen gikk i greit tempo forbi Fana stadion ,og vips var vi kommet til den nye broen i Birkelandskrysset. Dette gikk jo over all forventning og damene var helt enige i at det virkelig var godt å sykle en ny løype. Det var nesten som om syklene for avgårde av seg selv, jammen har vi kommet et stykke på vei siden oppstart.

Selvsagt måtte det tas både ett og ti bilder underveis, hva er en sykkeltur uten dokumentasjon… her må alt være på stell.

Vi synes du var tøff, Siv, som tok dette på strak arm! Og du er hjertelig velkommen til å sykle med oss igjen, om det skulle passe.

Så nå er vi veldig klare for Jentetråkken på søndag.
Der skal vi sykle sammen med Eli Orre og andre samarbeidspartnere fra Bergen2017.
Vi gleder oss!

Neste tur blir tirsdag 21. juni kl. 16.00. 
Kanskje du har lyst å vise oss enda en ny sykkelløype? Vi er åpne for utfordringer! 

Veien til Os - 12.05.16

Sanna Lutsoja

Vi fant, vi fant... veien til Os!

En nydelig søndag morgen, stilte Sanna og Leni opp utenfor Flex for en ekstra sykkeltur utenom den vanlige tirsdagsturen. Nok en gang hadde vi været på vår side, solen skinte fra en skyfri himmel og temperaturen sa klart i fra om at her var det solkrem, solbriller og kort bukse som gjaldt.

Vi er jo ganske så ferske på dette med å sykle mye og langt, så det ble litt diskusjon frem og tilbake om hvor veien skulle gå. Men at det skulle være en ny tur var begge enige om, for Kalandsvatnet rundt er vi blitt en smule lei. 

Leni tenkte at å sykle rundt Nordåsvannet kunne være greit på en søndag, men Sanna ville litt lengre. Og siden utfordringer er noe vi liker så ble vi enige om å finne veien til Os, for det er jo en av de turene vi har snakket om å prøve ut tidligere (det kan du lese om her).

Seige bakker (noen vil kanskje ikke kalle dem bakker, men for oss føltes det sånn), er det mange av på veien til Os. Men vi hadde god fart på syklene følte vi, og det gikk faktisk over all forventning.

1 time og 15 minutter etter starten utenfor Flex, stoppet vi opp på Esso for en is og for å nyte det flotte synet av blått hav, båter, og ikke minst, havnesjefens nydelige oppsyn.

Syklister på Os

Under pausen diskuterte vi litt disse seige bakkene som vi hadde hatt god fart NEDOVER... hmm.. men nå begynte tanken på at disse bakkene skulle jo faktisk sykles OPPOVER på veien hjem.

Vel, etter en runde bortom for å sjekke Os Stasjon, var det bare å gi seg i vei med returen. Her var det ingen "Kjære mor, jeg vil ikke sykle mer!"

Så smilene ble satt på plass og ettersom noen skyer dukket opp og truet det gode sykkelværet, var det bare å få ræven i gir. Ingen mer fomling og unnskyldninger om vond rygg og tunge lår.

Så vi syklet... og syklet... i godt tempo tok vi den ene seige bakketoppen etter den andre. Med glans, om vi skal si det selv. Og mestringsfølelsen var på topp, for dette gikk over all forventning og bakketoppene var ikke så høye lengre. Det vil garantert bli flere turer til Os, og neste gang blir alle Flex-damene med.

Og til våre store glede kom det en pakke i posten i dag, til alle oss damene på Flex!
Diadora har nemlig sponset oss med lekker sykkelbekledning, og kan tro vi gleder oss til i morgen når vi skal ha vår første sykkeltur i skikkelige sykkelklær! 

Tusen takk, Diadora! :) 

Siste tur rundt Kalandsvatnet for denne gang!

Hege Espeland Lygre

For tredje uken på rad har vi vært så heldige at vi har hatt strålende sykkelvær!

Egentlig har vi satt opp tirsdager som faste sykkeldager, men siden det ikke passet for flere av oss denne uken ble turen vår forskjøvet til neste dag. Og det passet faktisk helt supert, for på tirsdagen var det overskyet og regn, mens på onsdagen så strålte solen igjen fra skyfri himmel. Og vi klager alldeles ikke!

Ukens tur startet med setetrøbbel. Setet på sykkelen til Hege var løst og det var ikke bare, bare å feste det på plass igjen. Skulle det skyves helt bak? Eller forover? Og det tippet jo bare lengre og lengre oppover jo mer en forsøkte å rette på det. Men etter noen prøvinger og feilinger, blandet med høy latter når det ene forsøket resulterte i at setet tippet så oppover at hun skled rett av, så var det endelig på plass der det skulle være. 

På denne turen, som på alle de andre turene våre, var stemningen som vanlig på topp, smilene gikk fra øre til øre og latteren satt løst. Men vi merket at det var litt tyngre å sykle enn vanlig, så derfor ble det vel litt flere stopp enn vi pleier å ha, og som alltid så blir disse stoppene grundig dokumentert med selfies, for vi må jo bevise at vi faktisk drar ut på disse sykkelturene våre.

Vi stoppet for å hilse på en stolt hane, som ikke var like begeistret for å se oss, han vernet umiddelbart om sin flokk med høner og dro dem ut av syne. 

Enda et stopp tok vi hos noen vakre hester og føllet deres, som gikk og gresset langs et gjerde. Og et mindre hyggelig møte ble det med en grå katt, som gikk i ett med fargen på fortauet, men det endte heldigvis bra uten skade på hverken katt eller syklist.

Og ut fra tittelen på blogginnlegget så trodde du vel ikke at dette var siste turen vår vel? Å neida, det betyr bare at det er på tide å variere litt. For det var nok derfor denne turen var litt tyngre enn vanlig, vi har rett og slett gått litt lei av løypen. Men til tross for alle stoppene våre denne gangen, så brukte vi faktisk ikke mer tid enn vi brukte i forrige uke. Så stolt måtte vi jo konkludere med at vi stadig blir litt raskere på syklene våre. 

Og dette har gitt oss videre motivasjon, for vi har nemlig meldt oss på VÅRT FØRSTE LØP! Jentetråkken går av stabelen den 19. juni, og der skal vi være med.

"Men vi trenger en guide!

I anledning dette løpet ønsker vi å teste ut løypen på forhånd, for ingen av oss kan veien.
Så vi trenger noen som kan lose oss gjennom løypen på sykkelturen vår i neste uke! Er det deg? 

IMG_5670.jpg

NESTE TUR:
Tirsdag 14. juni kl. 16.00.
Oppmøte utenfor lokalene våre på Apeltun (Nedre Nøttveit 58)


Alle er hjertelig velkomne. Bli med da vel! :) 

Endelig kunne vi kle av oss!

Sanna Lutsoja

Tirsdag 31.05 kl 08:00.

Stille morgen. Det var grått og trist og ikke mer enn 13 grader ute, til tross for at værmeldingen hadde lovet gull og grønne skoger. Vi så på hverandre med spørrende blikk blandet med skuffelse: "Hva er dette for noe?". Vi må innrømme at det er en veldig tydelig parallell mellom været og motivasjonen vår, de går hånd i hånd og motivasjonen var vel ikke helt på topp denne morgenen.

Ettermiddag, kl 16:03.  

Travelhet i lokalene. Vi sjekket om alle hadde nok luft i hjulene, nok vann i flaskene og nok batteri på telefonene. Den eneste vi manglet var Hege, som fortsatt var i full sving med en jobb som måtte avsluttes før hun kunne komme seg avgårde. Prosjekter som haster er jo en del av vår hverdag og denne tirsdagen var ikke et unntak. Det er faktisk motsatt, unntak er hvis noe ikke haster. Slik er det og slik må det være - kundene kommer alltid først.   

Men vi kom oss endelig avgårde litt over halv fem, og plutselig hadde en kald vårdag blitt til en deilig midtsommerdag. Solen strålte fra skyfri himmel og temperaturen hadde steget såpass at vi alle måtte kaste vindjakkene. Vi måtte til og med smøre oss inn med solkrem, og bare lukten av solkrem gir jo en skikkelig sommerfølelse. 

Flex Reklame AS sykkeltur Bergen2017

Som dere kan se fra bildene blir det stadig flere av oss. Nå har også Inger Margrethe blitt med på sykkelutfordringen vår og booket tirsdagene sine fremover, så da er de fem Flex-jentene blitt fulltallige. Dette var den første turen hennes, og vi fikk vist litt av både fart og teknikk som vi har tilegnet oss gjennom de to månedene vi har holdt på med syklingen. Vi blir jo stadig raskere og teknisk bedre som syklister, det er i hvert fall noe vi liker å tro selv. 

Det tok ikke lang tid før vi skjønte at hvis vi sykler med stor fart, så er det best å holde munnen lukket. Men prøv å gjøre det når stemningen er på topp og du har det varmt og deilig i godt selskap. Det er faktisk helt umulig på turene våre, for vi smiler og ler hele veien. Statistikken sier at man ufrivillig svelger omtrent 70 insekter i løpet av et liv, og flere av oss ble en del av statistikken denne tirsdagen. 

Kl. 18:45 var vi tilbake igjen.

Her er noen tall fra turen som vi synes det er litt gøy å følge med på.
Hele distansen kom på 29.8 km, en av oss forbrant 1540 kalorier og for de fleste tok turen mer eller mindre 2 timer og 2 minutter. Vi må jo regne med tiden som går når vi stopper opp for å ta bilder og kose oss. For dukker det opp en vakker, gul blomstereng så tar vi gjerne en liten detour for å forevige disse vakre stedene med kameraene våre. 

Vi gleder oss som vanlig til neste tur! Har du lyst til å være med så er det bare å gi beskjed. Vi vil gjerne at flere av våre venner og bekjente blir hektet på sykling, slik som oss. Og vi starter som alltid utenfor lokalene våre på Nedre Nøttveit 58. 

Nyt det fine været så lenge! 

  

Nydelig tur rundt Kalandsvatnet!

Sanna Lutsoja

Tirsdag 24. mai var vi tilbake på 2 hjul etter et lite avbrekk. Av og til blir det for mye i hverdagen til å finne tid og rom for en sykkeltur etter jobb, men nå håper vi å være tilbake igjen med 1 gang pr. uke.

I dag stilte Hege, Monica, Sanna og Leni til start kl. 16.00 på Nedre Nøttveit. Vi stilte med varierende motivasjon og store smil.

Men den varierende motivasjonen ble umiddelbart samstemt da vi kom ut fra lokalene våre, for været var virkelig på vår side denne tirsdagen, med sol fra skyfri himmel og en flott temperatur. Det var litt vind som laget en uønsket motstand til tider, men vi skal så visst ikke klage.

Denne tirsdagen var det herlige sommerlukter, mange flygende insekter og barnelatter fra hagene. Gode lukter som mange av oss relaterer til barndommens sommerferier.

Det å sykle rundt Kalandsvatnet, på deler av den gamle Osbanen, er en fantastisk flott tur i nydelige omgivelser. Ikke nok med at det knapt er en oppoverbakke på runden, men det ligger også et historisk sus over deler av løypen. Osbanen gikk fra 1894 til den ble nedlagt i 1935, det var en smalsporet jernbanelinje som gikk mellom Nesttun og Os.

På Stend står fremdeles stasjonsbygningen intakt, og det samme gjør den på Os. Noe som gjør at vi må nok finne veien på sykkel til den også en dag.

Kanskje noen har lyst til å være med og vise oss sykkelveien til Os?

Vi er ikke ute etter å sykle fortest mulig, men å ha det gøy på veien.

Noen av oss er ikke overbegeistret for hverken nedover- eller oppoverbakker, og er det en bom eller ti på veien så er det enda et hinder som må overkommes.

Vi lærer stadig noe nytt hver gang vi setter oss på sykkelen. Vi begynner blant annet å skjønne at det ikke er populært at vi ligger flere i bredden for å kunne skravle litt, da ser de raske syklistene litt stygt på oss når de passerer.

Så da er det tilbake på rekke, helt til høyre…..for en liten stund, helt til skravlelysten melder seg igjen og vi bare må få sagt noe.

Hva gjør vel en kommentar og to fra de som trener veldig seriøst, når vi allikevel har det gøy med latter og moro. Og hvem vet, en dag har kanskje vi også kommet opp i tempo og sykler helt på rekke og rad. Men frem til det så møter du oss flere i bredden til tider. Og en dag går kanskje turen helt frem til Os stasjon også!

Vil DU være med oss på en helt uhøytidelig sykkeltur i flott natur, så er det bare å gi oss beskjed!

Eller du kan stille opp utenfor lokalene våre i Nedre Nøttveit 58 neste tirsdag (31. mai) kl. 16.00, for da setter vi oss på syklene igjen! 

Det å kle seg riktig

An-Magritt Karlsvik

Sist onsdag fikk vi føle litt på det å kle seg feil. Det var kaldt og surt selv om sola var fremme og smilte til oss innimellom. Vi damene på Flex hadde i grunnen greit nok med klær på men «proffene» ble kalde.

Det som er litt viktig å huske er at på sykkelen vil du alltid få føle vinden litt ekstra så det er lurt å kle seg godt i alle fall på denne årstiden.

Sykkelbukse

En annen ting vi ble oppmerksom på var viktigheten av sykkelbukse. Harald Tidemann Hansen informerte etter først å ha spurt:  

Har du truse på?

Litt spesielt spørsmål tenkte vi da!

Men det handler om at mange sykler med truse på under selve sykkelbuksen. Ja, det gjorde i alle fall vi. Men det skal man jo ikke gjøre da. Da virker liksom ikke «paddingen» som den skal.

Altså – damer. Det gjelder å være truseløs!

Det vi også fikk vite var at det er viktig at sykkelbuksen er av beste kvalitet nå det kommer til denne «paddingen». Hmmm. Var det utstyret vi hadde bra nok?

Vi tok kontakt med en fagmann, nemlig Jo hos Diadora. Diadora er merket på den sykkeldressen våre sykkelproffer sykler med når de representerer Norge i sykkelritt. Han kunne bekrefte at dette er superviktig. Vi fikk en kjapp innføring i «nødvendigheten» av å ha et minimum av riktig utstyr.

Og hva førte det til – Jippi.

FLEX DAMENE HAR FÅTT EN SPONSOR.

Da er det bare å vente på noen flotte bilder vi lover å ta når utstyret er på plass.

Tusen takk DIADORA. Så greie dere er!

Havariet på Stend

Sanna Lutsoja

Da var onsdagens økt overstått. Vi hadde med oss flotte gjester med fantastisk kompetanse! Den norske sykkelpresidenten Harald Tidemann Hansen kom sammen med Erik Kubon Halvorsen og Eli Orre.

Harald Tidemann Hansen, Erik Kubon Halvorsen, Eli Orre, Monica Nordås, An-Magritt Karlsvik

Harald delte villig kunnskapen om hvordan man skal bruke et sykkelgir på en god måte. Det var kunnskap vi hadde behov for. Så fikk gruppen et virkelig slag midt i fleisen – Leni sin sykkel gikk på et totalhavari! Altså, hva gir du meg? Lenis sykkel er to år gammel og har blitt brukt på en 4-meters lang tur én gang. Bakhjulet og giret ble konstantert ødelagt, og Espen måtte komme med bil.

Et totalhavari

Leni ble fort savnet! Hun er nemlig sjefen over all logging av distanse, tid, puls og energiforbruk. Her blir syklingen tatt på alvor med andre ord! Jaja. Vi andre ga oss ikke der, turen fortsatte til Kaland – hvor vi snudde?!?!?! Flex-damene trodde ikke slikt var lov, men proffene mente at ”jo, det er det!”. Slik fant vi ut at proffene ikke var godt nok kledd, de frøs! Hva med en fleece fra Norrøna, sa vi da. Vi frøs nemlig ikke.

Denne turen lærte vi mye på, som giring og behovet for å ligge på hjul. Eli mener at det er viktig å ligge på hjulet til gutta for da sparer man opp mot 30% energi. Her må vi nok på et kurs hos Eli, for dette virker litt skummelt.

Vi sier takk til Bergen 2017-gjengen, og gleder oss allerede til neste onsdag. Blir du med da?

NyebrillerMonicaogAn-Magritt